Harboe

Vi må la oljeskatten forbli nøytral

1. mars 2019 l l Tilbake

Advokat Christian Grevstad 

Vi får stadig presentert innvendinger mot det norske petroleumsskattesystemet. Det hevdes at staten tar for stor risiko, dekker for stor andel av kostnader og at man bør avskaffe ordningen med utbetaling av skatteverdi på underskudd som skyldes letekostnader. De som forvarer systemet viser til at det er viktig med et nøytralt skattesystem.

I diskusjonen, nevnes sjelden at petroleumsskattesystemet har et annet utgangspunkt enn annen beskatning.

Utgangspunktet for annen beskatning er at alle må avgi en del av sitt overskudd (enten det gjelder inntekt, formue eller forbruk) for å finansiere statens utgifter. Nøytralitet er i utgangspunktet ikke et tema fordi hensikten er at vi i prinsippet skal bidra «etter evne» med progressiv inntekts- og formuesskatt samt avgifter på forbruk (merverdiavgift, mv).

For petroleumsskattesystemet er utgangspunktet beskrevet i petroleumsloven § 1-1: «Den norske stat har eiendomsrett til undersjøiske petroleumsforekomster og eksklusiv rett til ressursforvaltning». Staten har valgt å innrette forvaltningen slik at den engasjerer de presumtivt beste og mest interesserte selskapene til å finne, bygge ut og produsere petroleumsforekomstene ved å gi dem tillatelser til å drive slik aktivitet.

Dermed er det viktig at selskapenes økonomiske insentiver er mest mulig lik statens. Et prosjekt som er lønnsomt for staten må også være lønnsomt for selskapene etter skatt, samtidig som et prosjekt som ikke er lønnsomt for staten heller ikke skal være lønnsomt for selskapene etter skatt. Det er kjernen i et nøytralt petroleumsskattesystem.

Petroleumsvirksomhet kjennetegnes bl.a. av lang tid fra leting og kostnader til produksjon og inntekter. Tidsforløpet representerer en kostnad (rente).

De fleste erkjenner at det er en sammenheng mellom risiko og krav til avkastning. Staten og selskapene har hverken samme risiko eller samme kapitalkostnad. Både selskap og stat har risiko knyttet til pris på petroleum og funn av produserbare ressurser. Staten har imidlertid en stor økonomisk interesse i alle felt og lisenser på norsk sokkel. Kostnader på en lisens/felt oppveies umiddelbart mot inntekter fra andre felt.

Med en skattesats på 78% beholder selskapene 22% av inntektene når de opptjenes, men kostnadene må de i utgangspunktet dekke 100% inntil de har tilstrekkelige inntekter. I tillegg må investeringer avskrives over 6 år. Slik asymmetri medfører både rent tidstap og økt risiko. Videre har selskapene risiko for endringer i skattesystem og øvrig regelverk, og de betaler mer for kapital.

Petroleumsskattesystemet er utformet for å redusere selskapenes ekstra kostnad på grunn av tidstap og risiko ift staten. I stedet for å måtte vente på fremtidige inntekter, kan selskapene få utbetalt skatteverdien av letekostnader. For å kompensere for at investeringer ikke kan utgiftsføres direkte, men må avskrives over 6 år, innrømmes ekstra friinntektsfradrag. Skatteverdien av underskudd ved opphør utbetales for at selskapene skal unngå risiko for ikke å ha inntekter som fradrag for kostnader til opprydding etter avsluttet produksjon kan føres mot. osv.

Elementene gjør petroleumsskattesystemet mer symmetrisk (nøytralt) og bidrar til å bringe selskapenes økonomiske insentiver mer på linje med statens.

En stor andel av statens direkte inntekter fra petroleumsvirksomheten kommer fra statens egen deltakelse (Statens Direkte Økonomiske Engasjement/SDØE) som forvaltes av Petoro AS (eid 100% av staten). I tillegg eier staten 2/3 av Equinor som er den desidert største deltakeren (sammen med Petoro/SDØE). I Nasjonalbudsjettet for 2018 er statens andel av fremtidig netto kontantstrøm fra petroleumsressursene angitt til ca 87% (NOK 3 900 millioner 2017-kroner).

Dersom selskapene skattlegges slik at felt som er lønnsomme for staten å finne, bygge ut og produsere ikke er lønnsomme for selskapene etter skatt, blir de ikke bygget ut. Tilsvarende gjelder for investeringer i utvidet/forlenget produksjon på eksisterende felt. Basert på de 87% som er angitt ovenfor, vil det i gjennomsnitt medføre at for hver NOK 100 i lønnsomme petroleumsforekomster staten eier, men ikke finner og bygger ut, vil staten tape i størrelsesorden NOK 87. Selskapene vil ikke tape. For dem er det ikke et tap å la være å bygge ut en forekomst som ikke fremstår som lønnsom for dem, uansett hvor lønnsom den måtte være for staten.

Petroleumsskattesystemet utgjør en integrert del av forvaltningen av statens petroleum. I mitt arbeid med petroleumsskatt bekymrer det å se hvordan mange ytrer seg for å gjøre systemet mindre nøytralt med det mest sannsynlige resultat at vi alle vil tape.

Del på: Facebook | LinkedIn

ADVOKATFIRMAET HARBOE & CO AS Member of the Norwegian Bar Association
Observatoriegate 1B, 6th floor (7th floor in Norwegian) | Postboks 2772 Solli, NO-0204 Oslo, Norway
Tel: +47 23 11 41 00 | Fax: 47 23 11 41 05 | Email: firmapost@harboe.no | Personvernerklæring