Harboe

Statsbudsjettet for 2022 - Støreregjeringens endringer

mandag 8. november 2021 l l Tilbake

Statsbudsjettet for 2022 – skatteendringer fra Støreregjeringen

Støreregjeringen har i dag fremmet sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022. De har ikke hatt mange uker til å bearbeide proposisjonen, men de har hatt mange valgkampsaker som skulle gjennomføres. Forslagene til endringer påvirker først og fremst personers beskatning, og det er få justeringer som direkte gjelder beskatningen av selskaper.

Økt skatt på formue og aksjeinntekter – noe redusert skatt på lønn for mange

De mest merkbare endringene ligger i økt formuesskatt, og en ganske markant økning i aksjebeskatningen. Utbytte- og gevinstskatt for personer øker fra dagens 31,7 %, til 35,2 %. Tar man også med beskatningen av selskapet, øker samlet skatt fra dagens 46,7 %, til 49,5 %. Det kan derfor vurderes å ta ut utbytter før 31.12.2021 (men da må det tas hensyn til fremskyndet skattebetaling, og eventuelt økt formuesskatt hvis utbyttet står som fordring og ikke reinvesteres). Støreregjeringen innrømmer at man nærmer seg en smertegrense for forskjell i kapitalskatt når utbytte skattlegges 60 % høyere enn andre kapitalinntekter. Denne problematikken skrev vi om i Finansavisen på lørdag.

Marginalskatt på lønn holdes uendret på dagens 46,4 %. Dermed forlates mantraet om å holde utbytteskatt og lønnsskatt på omtrent samme nivå. Nå legges i stedet utbytteskatten opp til samme nivå som beskatning av næringsinntekt. For øvrig reduseres trygdeavgiften med 0,1 prosentpoeng, og det gjøres noen justeringer av personfradrag og innslagspunkter for lønnsbeskatning, slik at lønnsinntekter under ca. kr 750 000 får noe redusert skatt på inntekt. Høytlønte rammes mindre enn forventet. Forslaget om særskilt jobbfradrag for unge, foreslått av Solbergregjeringen, trekkes.

Formueskatten økes fra dagens 0,85 %, til 0,95 %, og bunnfradraget foreslås økt til kr 1 650 000. I tillegg gjøres flere grep med verdsettelsen av eiendeler. Rabatten på "arbeidende kapital", dvs. aksjer og driftsmidler mv., reduseres til 35 %, fra dagens 45 %. Aksjer verdsettes dermed til 65 % av formuesverdien. I Hurdalsplattformen er det sagt at aksjer skal verdsettes til 80 %. Støreregjeringen informerer om at det skal vurderes et system som holder driftsmidler utenfor en slik økning (dvs. jordbrukets driftsmidler). Det gjøres derfor en mindre økning nå, i påvente av et slikt nytt system.

Solbergregjeringen foreslo å innføre en egen verdsetting av verdifulle boliger, og foreslo å bruke 50 % av verdien over kr 15 mill. Nå foreslås det å bruke 50 % av verdi over kr 10 mill, og da omfattes mange flere boliger i de store byene. Bolig verdsettes for øvrig til 25 % av antatt verdi.

Det foreslås også å øke verdsettingen av fritidsboliger med 25 % fra dagens verdi.

Det er interessant å se retningen som gjøres ved noen symbolske justeringer. Av disse er:

-      Bunnfradraget for reisefradrag reduseres med 41 %, fra 23 900 til kr 14 000. Dette skal gjelde for hele landet, og får derfor betydelig større betydning enn Solbergregjeringens forslag (som begrenset sin justering til kommuner med færre innbyggere og mindre pendling).

  • Fagforeningsfradraget økes med 50 %, fra kr 3 850 til kr 5 800.
  • Maksimalt fradrag for innbetaling til individuell pensjonssparing reduseres med 62,5 %, fra kr 40 000 til kr 15 000.
  • Sjømannsfradrag, fradrag for fangstfolk, jordbruksfradraget og reindriftsfradaget økes.
  • Skattefradrag ved støtte til frivillige organisasjoner reduseres med 50 %, fra kr 50 000 til kr 25 000.

 

Forslaget om ny opsjonsbeskatning for oppstart- og vekstselskaper videreføres

Støreregjeringen opprettholder Solbergregjeringens forslag til ny opsjonsbeskatning for selskap som er 10 år eller yngre, og som har inntil 50 årsverk og 80 millioner kroner i omsetning og balansesum. Det kan gi en omfordeling fra kapitaleiere til ansatte. Ikrafttredelse er fra 2022. Det er foreslått en relativt snever overgangsregel for opsjonsavtaler som omfattes av dagens særregler (fra 2018).

Forslaget innebærer at opsjonsgevinster skattlegges som aksjegevinster (det ble kanskje enklere for Støreregjeringen å videreføre forslaget med økningen av gevinstskatten til 35,2 %) når den ansatte selger aksjene. I dag skattlegges opsjonsgevinster som lønn, og skatten utløses allerede når opsjonene utøves, dvs. når aksjene kjøpes. Selv om skattesatsen på aksjer går opp, er dette en seier for arbeidet for enklere og mer attraktive incentivordninger som Harboe & Co har deltatt aktivt i.

De nærmere vilkårene for ordningen vil bli fastsatt i forskrift senere, men hovedelementene fremgikk av Solbergregjeringens budsjettforslag. Se vårt nyhetsbrev fra 12. oktober og vår hjemmeside om dette.  

 

Skattefritaket for ansatteaksjer på kr 7 500 fjernes  

Under dekke av at det er ny opsjonsordning som skal stimulere til ansattes medeierskap, foreslår Støreregjeringen å fjerne det årlige skattefrie beløpet på kr 7 500 for aksjerabatter inntil 25 % i aksjekjøpsprogrammer for ansatte.

 

Gulrot for klimaet?

Det er en rekke avgiftsøkninger som skal føre til et bedre miljø. Som en liten kuriositet er det også en avgiftsreduksjon, i form av fritak for elavgift på strøm produsert ved solceller, og benyttet av produsenten selv. Dette er en utvidelse av dagens fritak for strøm produsert ved solceller.

 

Hva endres for å få flertall i Stortinget?

Regjeringen skal nå i forhandlinger for å få flertall i Stortinget. Spørsmålet er da hvilke endringer SV kan få gjennom. Noen muligheter er:

  • Høyere inntektsskatt på de høyeste inntektene. Med forslaget om økt utbytteskatt ligger nå utbytter på 49,5 %, men lønnsinntekt på 46,4 %. Her kan det være at SV vil mene at forskjellen skal være mindre, og at forskjellen kan reduseres ved å øke skatt på inntekt i det øverste innslagstrinnet (lønn over kr 1 mill).
  • Høyere formuesskattesats. I kombinasjon med endringene i verdsettelse, kan den samlede endringen fra 2021 til 2022 bli svært merkbar for formuende personer.    
  • Høyere verdsettelse av aksjer; heve verdsettelsen til de 80 % som står i Hurdalsplattformen.
  • Vil SV, Rødt og MDG kreve høyere selskapsskatt eller gjeninnføring av arveavgift? De vil neppe få gehør for slike ønsker ved dette statsbudsjettet. Særlig endringer i selskapsskattesatsen vil kreve et bredere grunnlag enn forhandlinger en sen nattetime i Stortinget. En eventuell arveavgift vil mest sannsynlig måtte utredes og formes annerledes enn den modellen vi hadde frem til 2013. Vi har i dag skatt på arvede latente gevinster, med noen viktige unntak riktignok, men denne skatten må hensyntas.

 

Del på: Facebook | LinkedIn

ADVOKATFIRMAET HARBOE & CO AS Member of the Norwegian Bar Association
Akersgata 1-5 0158 Oslo | Postboks 2772 Solli, NO-0204 Oslo, Norway
Tel: +47 23 11 41 00 | Fax: 47 23 11 41 05 | Email: firmapost@harboe.no | Personvernerklæring