Harboe

Skattenyheter i statsbudsjettet for 2021

onsdag 7. oktober 2020 l l Tilbake

Skattenyheter i statsbudsjettet for 2021
 
Statsbudsjettet for 2021 ble lagt frem i dag, med tilhørende skatteendringer. Det er en del justeringer i dette budsjettet. Av større endringer er blant annet innføring av kildeskatt på renter og royalty betalt fra Norge til mottaker i lavskattland, endringer i grunnrenteskattereglene for vannkraft, og litt frem og tilbake om skjerpelser av beskatning av bolig. 
 
Endringene følger de større generelle trekkene i skattesystemene rundt oss. Mye fokus på beskatning av (antatt) ikke-flyttbare objekter, som fast eiendom, vannkraftverk og oppdrettsfisk, samt forsøk på å stramme inn så mye som mulig på betalinger ut til lavskattland. Likevel med noen særnorske trekk; beskatning av egen bolig er fortsatt gunstigere enn beskatningen av noe annet kapitalobjekt.
 
Mindre reduksjon i skattesatsene på lønnsinntekt under kr 651 000, ellers stort sett uendrede skattesatser. 
Skattesatsene på lønn reduseres med 0,2 %-poeng opp til kr 651 000. Fra kr 651 000 blir skattesatsen som i dag, og det gjøres også en underregulering av innslagspunktet for dette høyere trinnet (trinn 3), slik at de som tjener over kr 651 000 betaler forholdsmessig litt mer. 
 
Kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger 
Det foreslås innført kildeskatt på 15 % på betalinger av renter, royalty og visse leiebetalinger fra norske selskap og filialer i Norge, til nærstående selskap i lavskatteland. Formålet er å demme opp for overskuddsflytting fra Norge. Kildeskatteplikten vil gjelde renter, royalty og leiebetalinger som påløper for perioden etter 1. juli 2021. 
 
Forskjeller fra høringsutkastet i vinter er at også kildeskatt på royalty kun skal gjelde overfor mottakere i lavskatteland. Man går også inn for at leie til lavskatteland for skip, fartøy, rigger, fly og helikopter omfattes. Det foreslås videre unntak for kildeskatt for mottakere i lavskatteland i EU, forutsatt at disse er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet. Unntaket trer i stedet for en komplisert nettobeskatningsmetode.
 
Opprinnelig ikrafttredelse var foreslått 1. januar 2021, men er nå utsatt et halvt år for å gi skatteforvaltningen og aktørene bedre tid til å forberede seg. 
 
Kildeskatteplikten gjelder altså overfor lavskatteland, men det er viktig å merke seg at kildeskatteplikten kan begrenses av Norges skatteavtaler med det aktuelle lavskattelandet. 
Med lavskatteland menes stater som skattlegger betalingsmottaker med mindre enn 2/3 av den skatten mottaker ville betalt i Norge. Nominelt tilsvarer det skattesatser lavere enn 14,5 % (22 % i Norge). Vurderingen av kildeskatteplikten blir ekstra komplisert ved utbetalinger til selskap med deltakerfastsetting (ulike typer partnerships); man må da vurdere om deltakerne er hjemmehørende i lavskatteland. Det er ikke tilstrekkelig å vurdere selskapets hjemstat. 
 
Med nærstående mottaker menes selskap som direkte eller indirekte kontrollerer det norske selskapet med mer enn 50 %, eller som blir tilsvarende kontrollert av det norske selskapet.
 
Rentebegrepet er det alminnelige skatterettslige rentebegrepet, hvilket blant annet innebærer at det skal trekkes kildeskatt av etableringsgebyr, mens renter ved finansiell leasing i utgangspunktet unntas. 
 
Leiebetalingene det skal trekkes kildeskatt i gjelder altså for kostbare flyttbare driftsmidler, og vil blant annet innebære økte kostnader for riggvirksomhet. Leiebetalinger for lovlige eiendeler innenfor rederiskatteordningen unntas. 
 
Royalty gjelder generelt for immaterielle eiendeler. Det er en omfattende gruppe eiendeler, og det stilles ikke noe krav til at de er rettighetsregistrert. Det er ment gitt hjemmel for å utdype hvilke eiendeler som omfattes. Som eksempler nevnes opphavsretter, patent, mønster/modell, hemmelig formel eller fremstillingsmåte, varemerke og know-how. 
 
Det gjelder for øvrig unntak for renter, royalty eller leie som beskattes i filial i Norge, eller som er skattepliktig til Norge etter petroleumsskatteloven. 
 
Unntaket for kildeskatteplikt for mottakere i lavskatteland i EU, gjelder som nevnt bare selskap som er reelt etablert og driver reell virksomhet. Dette er det samme kriteriet som man finner i andre skatteregler, og gjelder etableringer så å si uten substans og med skattebesparelsesformål. 
 
Kildeskatteplikten gjelder på renter, royalty og leie som innvinnes av mottaker fra 1. juli 2021, dvs. som gjelder perioden etter dette skjæringspunktet. Man kan altså ikke unngå kildeskatt ved å forskuddsbetale. Etter ikrafttredelse er kildeskatteplikten ment å påløpe selv om det ikke skjer betaling, f.eks. hvis renter akkumuleres og legges til hovedstolen. 
 
Grunnrenteskatten av vannkraftproduksjon – endring til kontantstrømskatt
Det foreslås betydelig endring av grunnrenteskatten for nye vannkraftprosjekter.
 
Sanderudutvalgets rapport (NOU 2019:16) viste liten forståelse for effektene av lav friinntektsrente og en svært lang avskrivningsperiode på 67 år. Utvalget forkastet også en kontantstrømskatt. Politisk var det en viss bevegelse hvor finanskomiteens innstilling til revidert nasjonalbudsjett for 2020 viste et flertall i Stortinget for å bedre skattemessig behandling av investeringer i vannkraft, spesielt knyttet til friinntektsrenten.
 
Som del av forslaget til statsbudsjett for 2021 går regjeringen betydelig lenger enn justering av friinntektsrenten for å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i vannkraftverk. Det foreslås fra og med 2021 innført en ren kontantstrømbasert grunnrenteskatt for nye investeringer. Forslaget innebærer at alle investeringer i driftsmidler knyttet til vannkraftproduksjonen i sin helhet fradragsføres umiddelbart i grunnrenteinntekten. Forslaget omfatter både investeringer i nye kraftverk, reinvesteringer samt opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk. Det tidsmessige skjæringspunktet etter forslaget er "investeringskostnader som er aktiveringspliktige fra og med inntektsåret 2021". For eldre investeringer videreføres gjeldende ordning med avskrivninger og friinntektsfradrag.
 
Utgifter til erverv av kraftanlegg (oppkjøp) kan ikke fradragsføres umiddelbart. Det samme gjelder erverv av fallrettighet.
 
Sammen med ordningen med at netto negativ grunnrenteskatt utbetales til skattyter gir dette en betydelig likviditetsforbedring for kraftprodusenter som investerer. 
 
Forslaget gir et anslått provenytap på om lag kr 800 mill. for grunnrentebeskatningen for 2021. Da avskrivninger og friinntektsfradrag på nye investeringer faller bort, antas det at forslaget vil være provenynøytralt regnet i nåverdi.
 
Forslaget vil innebære noe høyere eiendomsskatt de første årene og lavere skatt senere år da grunnrenteskatten er fradragsberettiget i eiendomsskattegrunnlaget.
 
Det foreslås ingen endringer i reglene om alminnelig inntekt for vannkraftprodusentene. 
 
Aksjerabatten i formuesskatten økes til 45 %
Regjeringen ønsker å lette formuesbeskatningen av "arbeidende kapital" og øker aksjerabatten til 45 % (fra 35 % etter revidert covid-budsjett i vår). På under et år har rabatten økt fra 25 %.  
 
Produksjonsavgift for oppdrettsfisk
Regjeringen foreslår å innføre en produksjonsavgift på produsert laks, ørret og regnbueørret. Avgiften innføres som en særavgift, og virksomheter med tillatelse etter akvakulturloven vil få en registreringsplikt. Avgiften vil utgjøre 40 øre per kilo sløyd fisk, som er definert som bløgget fisk uten innvoller og med hode.
 
Avgiftsobjektet er fisk produsert på det norske fastlandet og innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen (men ikke Svalbard Jan Mayen og de norske bilandene) og påløper ved slakting av fisk. Det er uten betydning for avgiftsplikten om slaktingen skjer utenfor territoriet. 
 
Avgiften trer i kraft fra 1. januar 2021, men skal først rapporteres og betales i januar 2022. Man har i utgangspunktet antatt at dette er data som produsentene allerede besitter, og regjeringen vil vurdere hvorvidt administrasjonen av ordningen kan lettes gjennom samhandling mellom offentlige etater. 
 
Det tas for øvrig sikte på å fremme et forslag om en fiskal avgift på fiskeriene, dvs. på villfisk, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021.
 
BSU – Ikke for boligeiere, men sparebeløpet økes
Maksimalt sparebeløp pr. år i BSU-ordningen økes, fra kr 25 000 til kr 27 500 pr. år. Men samtidig skjerpes BSU ved at det ikke gis fradragsrett etter at man blir eier av en bolig. En konsekvens kan være at det i første rekke vil være de som ennå ikke er i markedet for bolig, for eksempel studenter, som kan nyttiggjøre seg a BSU-ordningen. Samtidig økes imidlertid frikortgrensen fra kr 54 000 til rett under kr 60 000. Studenter må derfor jobbe mer, for å tjene over frikortgrensen, slik at de får en effekt av skattefradraget i BSU-ordningen. 
 
En effekt av endringen kan være at de som klarer å dra full nytte av BSU-ordningen fremover, først og fremst er de som har høye inntekter fra andre kilder i årene før de kjøper bolig, typisk kapitalinntekter, som de kan føre mot BSU-fradraget. Hvis eier av BSU-kontoen selger boligen og ikke kjøper ny, vil fradragsretten gjenoppstå for senere år.
 
Formuesverdi fast eiendom – Økning for de mest verdifulle boligene, justering av sikkerhetsventilen ved beregning etter markedsverdi, og enklere dokumentasjonsregler av markedsverdi for næringseiendom. 
Eiendom av ulike typer; som bolig, sekundærbolig og næringseiendom, får i dag sin formuesverdi beregnet etter sjablonregler. Fra denne verdien tas så en prosentsats som er skattegrunnlaget; 25 % for egen bolig, og 65 % (reduseres til 55 %) for næringseiendom. 
 
Det er også en sikkerhetsventil, som er poenget her, hvor skattyter kan kreve lagt til grunn faktisk verdi, vist ved takst, dersom denne avviker fra sjablonverdien. Her er det imidlertid en terskel, slik at markedsverdi kun legges til grunn dersom 30 % av markedsverdien er lavere enn 25 % av sjablonverdien (for bolig, for næringseiendom er det 78 % av markedsverdi, som må være lavere enn 65 % av sjablonverdi). Disse tersklene tas bort, slik at det fremover også blir 25 % av markedsverdi (for bolig). I prinsippet bør dette berøre omtrent 50 % av landets boliger. Sjablonverdiene er anslått som gjennomsnittsverdier, slik at de er gunstige for alle som ligger over snittet, og ugunstige for alle som ligger under (men mange boliger ligger nær snittet).
 
For næringseiendom foreslås at en dokumentasjon av markedsverdien skal få virkning i fem inntektsår. Eventuelle næringseiendommer som sliter i disse koronatider bør derfor nå få en takst på markedsverdien, som vil kunne legges til grunn i takståret og fire påfølgende år. 
 
For formuesverdien av egen bolig, gis det en rabatt på 75 %. Nå innføres en skjerping, slik at rabatten reduseres til 50 % for den delen som overstiger kr 15 millioner – men i en annen endring senkes maksimal sats for eiendomsskatt på bolig fra 5 til 4 promille. Hvis vi forutsetter at de fleste boliger med en verdi over kr 15 millioner ligger i de store byene, og at det er eiendomsskatt i disse byene, er det ikke gitt at beskatningen av eiendom, sett på litt sikt, vil bli høyere, totalt sett. Men de mest verdifulle boligene vil betale forholdsmessig noe mer. Dette oppveies nok av at mange av de som har boliger over kr 15 millioner, også nyter godt av reduksjonen i formuesverdi på investeringer i "arbeidende kapital" (aksjer, aksjefond, selskap og virksomhet).
 
For fritidsbolig gis en generell økning i formuesverdien med 20 %, opp fra 2020-verdiene. Dette har ingen sammenheng med den enkelte eiendoms verdi. Det jobbes samtidig med å lage et sjablonsystem også for verdsettelse av fritidsbolig, som i større grad skal ta hensyn til verdien ved hver enkelt eiendom. I dag verdsettes fritidseiendom til dels svært lavt.
 
Merverdiavgift
Regjeringen foreslår å endre reglene for utstedelse av faktura innenfor bygg- og anlegg og verftsindustrien, for å lette likviditetsbelastningen merverdiavgiften utgjør hvor deler av salgsvederlaget er omtvistet mellom partene. I dag skal faktura utstedes, og avgiften beregnes, etter hvert som arbeidet skrider frem. Det foreslås at fakturering nå kan skje når arbeidet er fullført. Dersom det foretas delbetalinger, skal imidlertid utstedes og avgift beregnes på dette grunnlaget. Det åpnes også for at man kan fakturere enkelte krav i tråd med fremdrift, mens øvrige krav utstår til fullføringen. Arbeidet vi normalt anses fullført ved overtakelse, for eksempel ved avholdelse av en overtakelsesforretning. Forslaget er ikke i tråd med entreprenørbransjens ønsker, hvor man har anmodet om at avgiftsplikten skal inntre når kravets berettigelse er endelig avklart. Blant annet mangel på notoritet rundt dette tidspunktet, medførte at bransjen ikke ble hørt.
 
Regjeringen foreslår å oppheve unntaket for alternativ behandling fra 1. januar 2021. Unntaket for alternativ behandling videreføres når det utøves som ledd i en unntatt helsetjeneste av autorisert peronell uten særskilt vederlag, og hvor helsetjenesten helt eller delvis er finansiert av det offentlige. Osteopati og naprapati får inntil videre et unntak idet disse behandlingsformene er under vurdering som helsetjenester.
 
Regjeringen foreslår videre å oppheve unntaket for kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling, som ikke er medisinsk begrunnet og ikke finansieres helt eller delvis av det offentlige. For kosmetiske tannhelsetjenester vil unntaket videreføres om det er medisinsk begrunnet, selv om det er pasientfinansiert.
 
Utøverne som nå blir avgiftspliktige, må registreres i merverdiavgiftsregisteret og oppkreve avgift med 25 prosent. Samtidig får de fradrag for inngående avgift. Det gir også muligheter for å forhandle bort avgiftskompensasjon på husleien med utleiere, som kan ta arealet med i sin frivillige registrering. Lavere leie- og driftskostnader, pluss et marked som kan ha betalingsvillighet som absorberer avgiften, kan medføre at utøverne unngår inntektstap.
 
I budsjettet for 2020 ble fritaket for avgift ved innførsel av varer under kr 350 opphevet. Det ble samtidig innført en registreringsordning for utenlandske tilbydere, for beregning og betaling av avgift ved innførsel av varer under kr 3.000. 700 utenlandske virksomheter har registrert seg i ordningen. Som en overgangsordning ble fritaket for innførsel av varer under kr 350 videreført, med unntak av næringsmidler, restriksjonsvarer og varer underlagt særavgift. Det foreslås en videreføring av overgangsordningen frem til 1. juli 2021.
 
Andre endringer
Det gjøres også enkelte andre endringer
 
I vår ble det innført 10 % ekstra avskrivning på investeringer i maskiner mv, som et koronatiltak. Tiltaket anses lite treffsikkert, og først og fremst til fordel for de selskapene som går med overskudd. Og det er ikke de regjeringen ønsker å støtte, så tiltaket videreføres ikke i 2021. Anskaffelse av nye maskiner bør derfor gjøres før årsskiftet, heller enn rett etter.  
 
eiendomsskattens område er den viktigste endringen at maksimalsatsen for bolig- og fritidseiendommer er foreslått satt ned fra 5 til 4 promille. I tillegg foreslås fritak for eiendomsskatt på reindriftsanlegg, men fritaket antas å ha størst betydning for kommunene som fritas for den administrative byrden å taksere slike eiendommer.
 
Naturalytelser - I dag kan arbeidsgiver gi gaver på inntil kr 2 000 til ansatte, uten at det regnes som skattepliktig inntekt. Dette beløpet økes til kr 5 000. De ansatte kan i tillegg få skattefrie personalrabatter, enten fra arbeidsgiver eller arbeidsgivers forretningsforbindelser, på inntil kr 8 000 pr år (holdes uendret). Det viktigste ved budsjettforslaget, er nok likevel at det varsles en gjennomgang og forenkling, i løpet av 2020, av Skattedirektoratets veileder til hvordan arbeidsgiver skal håndtere og rapportere gaver og personalrabatter. I dag er disse reglene så praktisk krevende at mange arbeidsgivere kvier seg for å tillate noen form for personalrabatter. 
 
Det innføres også en egen regel om at arbeidsgiver kan tilby vaksiner mot influensa, korona mv. uten skatteplikt. Til nå har skattefritaket vært begrenset til tilfeller hvor vaksinasjonen er rettet mot risiko for helsefare på den konkrete arbeidsplassen, eller hvor tilbudet var omfattet av det generelle gavefritaket.
 
Lån til eget selskap gjøres skattemessig ugunstig. En eier av et selskap kan normalt velge om selskapet skal tilføres midler i form av et lån, med renter, eller i form av egenkapital, med utbytter. Ved innføringen av skatt på utbytter i 2006, ble det også innført en dobbeltskatt på slike renter, der rentene ble ilagt alminnelig inntekt 2 ganger (med noen justeringer), slik at beskatningen av gjeld og egenkapital skulle være like høy. Så har det senere blitt innført en ekstraskatt på utbytter, der inntekten har blitt oppgrosset (med 1,44, for å gi en beskatning lik en skattesats på 46,7 %) for å sikre at skatt på utbytter holdes like høy som skatt på lønn. For å sikre lik beskatning av avkastning på gjeld og egenkapital, innføres nå samme oppgrossing av renter på lån til eget selskap. Beskatningen på mottakers hånd av renter på slike lån økes fra 39 % til 46,7 %. 
 
Samtidig har det blitt innført en rabatt på formuesverdien av aksjer, for å stimulere til investeringer i "arbeidende kapital". Ved gjeld formuesbeskattes imidlertid fordringen normalt til 100 % av pålydende, slik at slike lån nå totalt sett beskattes strengere enn egenkapitalinnskudd. Med andre ord er det formen som avgjør formuesskatten, og ikke hva pengene brukes til.  
 
Arveavgift for dødsfall før 2014 oppheves. Opprettholdelsen av denne plikten frem til nå har fremstått som en kuriositet i årene etter at arveavgiften ble fjernet i 2014. Likevel, det oppleves sikkert bittert for de som skiftet boet i de første ni månedene av 2020. Endringen trer i kraft fra 01.01.2021, så dødsbo som eventuelt ikke er skiftet ennå, vil antagelig ligge stille frem til årsskiftet. Det motsatte vil gjelde for bo der det vil lønne seg for arvingene å betale arveavgift, fremfor en høyere gevinstskatt. Ved pliktig arveavgift vil nemlig inngangsverdien på enkelte eiendeler økes til markedsverdi ved en senere gevinstberegning. For disse bør boene skiftes før årsskiftet. 
 
Skattefri rabatt ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskap økes fra kr 5 000 til kr 7 500. 
 
 
Hva endres i budsjettforhandlingene?
Med dagens mindretallsregjering, må regjeringen søke støtte hos andre partier for å få statsbudsjettet vedtatt. Det synes imidlertid ikke å være noen åpenbare kort som kan gis bort til FRP i skattepolitikken. Innretningen på endringene for inntekt er svakt omfordelende, ved at det gis et lite skattekutt til de med inntekt under kr 650 000. Samtidig kuttes det i formuesskatten, noe FRP antagelig setter pris på, og maksimal eiendomsskattesats for bolig reduseres ytterligere. Samtidig tas det såpass mye penger fra Oljefondet, og det er såpass mange milliarder som skal deles ut til ulike gode formål, at slaget i år antagelig vil stå om fordelingen av oljemilliardene, og ikke i særlig grad detaljene i skattereglene. Det er mulig det blir noe debatt om produksjonsavgift på oppdrettsfisk, men her er nok næringen mest av alt fornøyd med at det ikke ble innført en grunnrenteskatt. Alt i alt regner vi med at disse forslagene i hovedsak går gjennom. 
 
 
 
 

Del på: Facebook | LinkedIn

ADVOKATFIRMAET HARBOE & CO AS Member of the Norwegian Bar Association
Observatoriegate 1B, 6th floor (7th floor in Norwegian) | Postboks 2772 Solli, NO-0204 Oslo, Norway
Tel: +47 23 11 41 00 | Fax: 47 23 11 41 05 | Email: firmapost@harboe.no | Personvernerklæring