Harboe

Skattenyheter i statsbudsjettet for 2020

7. oktober 2019 l l Tilbake

Forslag til statsbudsjett for 2020 ble lagt frem i dag, og med det noen skatteendringer. Forholdsvis begrensede endringer denne gangen, men det retter seg en viss interesse til omtalen av det pågående arbeidet i Finansdepartementet.

Skattesatser
Av de store tall som faktisk påvirker statsfinansene, foreslås det ingen endringer i skattesatsene.
 
NRKs kringkastingsavgift foreslås fjernet, og at innkreving i stedet skjer gjennom skattesystemet. Dette gjøres ved å redusere personfradraget. Personfradraget er antagelig det viktigste fradraget du ikke vet at du får. Det gis til alle bosatte i Norge, og var i 2019 på inntil kr 56 000. Det synes ikke som et eget fradrag i skattemeldingen, men legges likevel til grunn ved skatteberegningen. Med andre ord vil ingen se at de mister noe fradrag, det er kun skatteregningen som blir litt høyere. Så økes fradraget litt grunnet lønnsjustering, slik at det for 2020 foreslås til kr 51 300.  Pensjonistene skjermes imidlertid, det blir ikke tilsvarende økt beskatning av de lavere pensjonsinntekter. De får altså billig kringkasting.
 
Beløpssatser
Innslagspunktene for trinnskaten økes. De ulike satsene blir nå:
Trinn 1 (1,9 %) kr 180 500
Trinn 2 (4,2 %) kr 254 500
Trinn 3 (13,2 %) kr 639 750
Trinn 4 (16,2 %) kr 999 550
 

Endringer næringsbeskatning

Formuesskatt
For nystiftede selskaper har det så langt vært en egen regel om at formuesverdi settes til innbetalt kapital og overkurs i stiftelsesåret. Dette har vært en mulighet til å redusere formuesskatten for noen, og til utilsiktede formuesøkninger for andre. Reglene endres slik at vanlige regler om skattemessige verdier skal legges til grunn, men vurdert 1. januar året etter (som i dag gjelder ved kapitalendringer). Samme verdsettelsestidspunkt innføres også for to fusjonstyper som ikke nødvendigvis gir kapitalendringer; forenklede fusjoner etter aksjeloven § 13-24, og omvendt mor-datterfusjon.
 
Videre justeres reglene for verdsettelse av næringseiendom eid av selskap noe, ved bruk av sikkerhetsventilen om verdsettelse til dokumentert markedsverdi. Endringer skal hindre at verdien reduseres to ganger, først i selskapet, og deretter som rabatt på aksjene.
 
Opsjonsskatt
Regjeringen foreslår en begrenset utvidelse av ordningen med gunstigere opsjonsbeskatning for små oppstartselskap. Ordningen innebærer at verdien av opsjonene først beskattes når aksjene selges, og gjelder selskap som er seks år eller yngre, og med omsetning og balansesum inntil 16 mill. kroner. Maksimalt antall ansatte foreslås utvidet fra 10 til 12 ansatte. En viktigere endring er at maksimal opsjonsfordel utvides fra kr. 500 000 til 1 mill. Opsjonene har en minimum løpetid på tre år, og endringen vil kunne gjøre opsjoner noe bedre egnet som incentivordning for de som kvalifiserer. Endringen vil tre i kraft fra 1. januar 2020, og vil dermed kunne omfatte opsjoner som tidligere er tildelt under ordningen (fra 1. januar 2018).
 
I dag er det få som benytter seg av ordningen, og Finansdepartementet ønsker innført en enkel rapporteringsplikt for å få bedre oversikt over utbredelse og provenyeffekter. Det er bra, for provenytapene fremstår som svært overvurderte, særlig tatt i betraktning at lønnsfradrag bortfaller og at opsjoner derfor skattlegges hardere enn lønn. Det er politisk vilje til forbedringer, men provenyberegningene sperrer.
 
Harboe & Co deltar aktivt i arbeidet for en bedre opsjonsbeskatning sammen med Norsk Venturekapitalforening og Abelia. Vi har deltatt i møter med departement og politikere. Fortsatt mener vi at det viktigste tiltaket for å gjøre den viktige ordningen attraktiv, er å øke maksimal opsjonsfordel. Rammen på 1 mill. er ikke stor nok til å dekke minimum tre års incentiv for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft fra bedre betalte jobber. Lykkes bedriftene og opsjonsfordelen blir for stor, rammes man skattemessig. Det er kontraproduktivt for samfunnet.
 
Rentebegrensning
Reglene har i dag et tosporet system. De som er omfattet av «konsernregelen» vil kunne få fullt fradrag for sine renter på to grunnlag; at netto rentekostnader for den norske delen ikke overstiger kr. 25 mill., eller fordi den norske del av konsernet ikke har tyngre gjeldsbelastning enn hele konsernet (målt i konsernregnskapet). Regjeringen foreslår å presisere at man i begge disse tilfelle uansett skal bruke «nærståenderegelen» på rentekostnader overfor nærstående utenfor konsernet, dvs. avskjæring av renter utover fradragsrammen på 25 % av skattemessig EBITDA, med terskel på netto rentekostnader over 5 mill.   
 
Skattefunn
Regjeringen foreslår å forenkle og stramme inn Skattefunn-ordningen, for å forbedre den for mange, og ikke minst hindre påvist misbruk og provenytap. Fra 2020 foreslås det å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU fra 600 til 700 kroner. Satsen skal også gjelde som maksimalsats ved kjøp av FoU fra nærstående, hvor reglene er særlig utsatt for misbruk. Hvem som er nærstående vil bli definert i forskrift.
 
Det foreslås en felles fradragsprosent på 19 % for alle bedrifter, og at fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt FoU settes til maksimalt 25 mill. kroner per skattepliktig. Innstrammingen fra 50 mill. kroner for innkjøpt FoU, gir rom for å øke maksimal timesats. Det foreslås videre at fradragsretten begrenses til kjøp av FoU fra EØS, samt land Norge har skatteavtale med eller informasjonsutvekslingsavtale med. Det innføres også skjerpede krav til signering av timelister, samt prosjektregnskap fra nærstående underleverandører.
 
Eiendomsskatt
Regjeringen varsler at de skal komme tilbake til en redusert maksimalsats for bolig- og fritidsbolig fra 5 promille til 4 promille.
 
Mva
En gladsak for norsk handelsnæring er at fritaket for avgifter på små varesendinger fra utlandet (350-kronersgrensen) bortfaller i løpet av 2020. Det blir dermed merverdiavgift, særavgift og toll på alle varesendinger fra utlandet. Det blir registreringsplikt for utenlandske selgere, som skal oppkreve merverdiavgift for varesendinger opp til kr. 3.000. For varer solgt gjennom ordningen blir tollfritaket hevet til kr. 3.000. Utenfor den nye ordningen faller næringsmidler, tobakk og alkohol, hvor det skal skje en tollbehandling fra første krone. Denne endringen kommer fra 1. januar 2020. Det kan bety slutten på bestillinger av brett med brus fra Sverige.

Endringer grunnet Brexit
Departementet opplyser om at ved en britisk utmelding fra EU med avtale, så vil det ut 2020 gjelde en overgangsordning der skatteregler som gjelder innenfor EØS, vil gjelde tilsvarende. Ved Brexit uten avtale, vil departementet innføre ensidige regler ut 2019. Men, her kan EØS-reglene i noen få tilfeller overstyre, og kreve at land utenfor EØS behandles ulikt. Så langt er det identifisert at det kan gjelde i noen tilfeller etter rederiskattereglene. 
 
Årets endringer til jordbruket
Det slås fast at frukt- og bærfelt er «anlegg» som kan avskrives, og det gis avskrivninger med 10 % for fruktfelt, og 20 % for bærfelt. Litt spesielt er det at departementet mener at ulike felt eid av samme bonde, som er anlagt i samme inntektsår, og avskrives med samme avskrivningssats, naturlig hører sammen og dermed anses som ett anlegg. I tillegg økes det særskilte jordbruksfradraget
 
Noen andre endringer:
 
Aksjesparekonto
Det presiseres at det skal ilegges kildeskatt på de utbetalinger som regnes som utbytte, fra Aksjesparekonto til utenlandske innehavere.
 
Dekning av besøkreiser med fly innen EØS
Det ble i fjor satt en grense på kr 97 000 for dekning av besøkreiser ved bruk av fly. Nå endres denne regelen, slik at det ikke gjelder en beløpsgrense ved arbeidsgivers dekning av bruk av rutegående fly til besøksreiser innen EØS.
 
Andre EØS-tilpasninger for personer
Det gjøres også noen justeringer på kildeskatt på pensjonsinntekter for personer bosatt i EØS, som har for lave inntekter til å nyttiggjøre seg fradrag i både Norge og i hjemlandet.
 
Opphever skatteplikt og fradragsrett underholdsbidrag
Det foreslås å oppheve skatteplikt på mottatt underholdsbidrag, og samtidig oppheve fradragsretten for betalt bidrag. Endringer begrunnes til dels med at regelen synes lite kjent, at den følges i liten grad, og at den er krevende å kontrollere, særlig ved betalinger til utlandet.
 
Endringer som varsles
Denne posten var kanskje den mest interessante i år.
 
Finansskatt – det varsles at det jobbes videre med en mulig omlegging av finansskatten.
 
Kildeskatt på renter og royalty – også i år varsler departementet at de vil sende ut et høringsnotat om innføring av kildeskatt på renter og royalty som går ut av Norge. Dette er et vanskelig tema, som kan få stor betydning ved betalinger ut av Norge. Det varsles at høringsnotatet kommer i 2019, og at nye regler fremmes i 2020.
 
Harmonisering av reglene for skatt og regnskap for å forenkle rapporteringen. Per i dag er det forskjeller i reglene for beregning av regnskapsmessig inntekt, og skattemessig inntekt, for eksempel forskjeller i avskrivningsreglene. Her vurderer departementet om det er mulig å endre reglene, slik at det i større grad kan beregnes en samlet inntekt for skatt og regnskap.
 
Annet
Den kanskje største endringen i skatte-Norge, er at regjeringen foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til den statlige Skatteetaten. Dette har blitt foreslått flere ganger tidligere, men har hver gang fått mye motbør fra kommunene.
 

 

 

 

Del på: Facebook | LinkedIn

ADVOKATFIRMAET HARBOE & CO AS Member of the Norwegian Bar Association
Observatoriegate 1B, 6th floor (7th floor in Norwegian) | Postboks 2772 Solli, NO-0204 Oslo, Norway
Tel: +47 23 11 41 00 | Fax: 47 23 11 41 05 | Email: firmapost@harboe.no | Personvernerklæring