Harboe

Skattenyheter i revidert nasjonalbudsjett for 2021

tirsdag 11. mai 2021 l l Tilbake

Skattenyheter i revidert nasjonalbudsjett for 2021

I disse koronatider er nok bruk av oljepenger og ulike koronatiltak av størst betydning for Norge, men med revidert nasjonalbudsjett følger det også noen endringer i skatte- og avgiftsreglene. Det er ikke mange konkrete forslag til justeringer på skatteområdet, men det er noen interessante omtalepunkter om regelendringer som varsles, herunder:

  •  justering av reglene om skatt på opsjoner for relativt nye og relativt små selskaper,
  •  en særavgift for vindkraft (i stedet for grunnrentebeskatning) og
  • en justering av reglene om frivillig retting av uoppgitt inntekt.

Det kan nok også være grunn til å tro at enkelte av utspillene om hva som skal komme, og mulig også noen av forslagene om konkrete endringer, er fremsatt med tanke på valget til høsten. 

Justeringer i reglene om kildeskatt på renter og royalty

Fra 1. juli 2021 innføres kildeskatt på renter til nærstående långiver i utlandet, og på royalty for bruk av immaterielle eiendeler. Fra 1. oktober innføres kildeskatt på royalty for bruk av visse typer fysiske eiendeler. Reglene forutsetter at den nærstående mottakeren er hjemmehørende i et lavskattland.

De norske NOKUS-reglene fører imidlertid til  norsk beskatning av norskkontrollerte utenlandske selskap hjemmehørende i lavskattland, forutsatt at visse vilkår er oppfylt. For å unngå at betalinger hos mottaker både fører til norsk beskatning ved kildeskatten og ved NOKUS-beskatningen, innføres et unntak fra kildeskatt dersom alle eierne er underlagt NOKUS-beskatning.

Hvis det er både norske og utenlandske eiere, skal de norske kunne motregne sin andel av kildeskatten i skatt på norsk alminnelig inntekt eller trinnskatt. Hvis de ikke har slik utlignet skatt, skal kildeskatten kunne fremføres i inntil fem år. Det åpnes også for en tilbakeføringsrett på et år, dersom skattyterne kan sannsynliggjøre at de ikke vil være skattepliktige til Norge de neste fem årene.    

Det innføres også en overgangsregel til reglene om kildeskatt på renter og royalty. Reglene sier generelt at et selskap er nærstående hvis det på et tidspunkt i løpet av inntektsåret har vært nærstående. Overgangsregelen presiserer at det for 2021 er avgjørende at betaler og mottaker har vært nærstående på ikrafttredelsestidspunktet eller senere, det vil si fra henholdsvis 1. juli og ut året, eller 1. oktober og ut året.

Beskatning ved utnyttelse av naturressurser – viltlevende marine ressurser og vindkraft

Det er i dag grunnrentebeskatning av inntekter fra vannkraftproduksjon, begrunnet i at de produsenter som har fått tillatelse til å bygge ut vannfall kan få en ekstraordinær avkastning. Det er også en særskatt på inntekt fra oljeproduksjon fra norsk sokkel, riktignok i hovedsak begrunnet i at skatten her fungerer som en deling av overskuddet mellom eier (den norske stat) og den som utvinner petroleum.

Det har de siste par årene også vært diskutert om det skal innføres en grunnrentebeskatting eller en særskilt beskatning på andre områder, særlig ved fiskerier, herunder oppdrettsnæringen, og vindkraftproduksjon. For oppdrettsnæringen ble det i stedet innført en produksjonsavgift.

Det foreslås nå å innføre en særavgift på førstehåndsomsetning av også viltlevende marine ressurser. Avgiften settes til 0,42 % av avgiftsgrunnlaget. Grunnlaget er salgsbeløp minus sektoravgift.

Det varsles også at det vil fremmes regler om en særavgift på vindkraft. Det vil ikke ilegges en grunnrenteskatt, fordi lønnsomheten så langt er svak. Det legges opp til at avgiften skal omfatte både eksisterende og nye vindkraftverk. Det skisseres videre at nivået på avgiften bør være “moderat”, da den gir vridningseffekter. Avgiften skal betales til staten, som så skal fordele den ut til vertskommunene. Avgiften vil slik først og fremst fungere som en kompensasjon til lokalmiljøene der vindkraften produseres. Med en utforming som en ordinær særavgift skulle avgiften være fradragsberettiget i alminnelig inntekt. Dette er en annen modell enn naturressursskatten på vannkraftproduksjon, hvor avgiften motregnes i utlignet skatt på alminnelig inntekt.

Det tas sikte på å innføre avgiften fra 2022, og mer detaljerte regler vil fremmes i en egen høring.

Boligsparing for unge (BSU) blir gunstigere

Regjeringen foreslår å gjøre BSU-ordningen gunstigere. Med dagens regler kan oppsparte midler kun brukes til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån. Det foreslås nå at midler også skal kunne brukes til vedlikehold og påkostning på boligen.

BSU-ordningen er godt likt av dem som har mulighet til å kunne bruke den, men politisk omdiskutert. Selv om det å fjerne hele ordningen nok sitter langt inne, er det neppe sikkert at denne utvidelsen vil overleve et eventuelt regjeringsskifte.

Merverdiavgift

Det er foreslått enkelte mindre justeringer i merverdiavgiftsreglene:

·         Utvidelse av virkeperioden for redusert sats (6 pst i stedet for. 12 pst) frem til 30. september 2021. Redusert sats anvendes på persontransport, overnatting og allmennkringkasting, samt adgang til kino, museum, fornøyelsesparker og idrettsarrangementer.

·         Utvidelse av det midlertidige unntaket for akupunktur, naprapati og osteopati frem til 1. januar 2022.

·         Like regler for registrering i Merverdiavgiftsregisteret for virksomheter hjemmehørende i Storbritannia som virksomheter hjemmehørende innenfor EØS, herunder ikke krav til avgiftsrepresentant, og fritak for ansvar for avgiftskrav for eventuell avgiftsrepresentant.

Regelendringer som varsles - ny opsjonsskatteordning

Som varslet i media vil Regjeringen foreslå nye regler for opsjonsbeskatning, med tilsiktet ikrafttredelse fra 2022. Forslaget innebærer at opsjonsgevinster skattlegges som aksjegevinster når den ansatte selger aksjene. I dag skattlegges opsjonsgevinster som lønn, og skatten utløses som regel når aksjene kjøpes.

Forslaget er et gjennombrudd for å kunne få til enkle og attraktive incentivordninger i oppstart- og vekstbedrifter, og er i tråd med forslaget fra Abelia og Norsk Venturekapitalforening som Harboe & Co var med å utforme.   

Detaljene i forslaget vil bli sendt på høring senere i vår, og vil bli fremmet som lovforslag til statsbudsjettet i høst. Dette blir en valgkampsak for Regjeringen. Det vi vet om grunnstrukturen i forslaget er følgende:

Skattlegging skjer først når aksjene selges, og da som aksjeinntekt (32 %). Aksjeprisen i opsjonsavtalen skal ikke være lavere enn aksjenes markedspris ved tildeling. Eventuell underkurs blir lønnsbeskattet. 

 

Opsjonene kan tidligst innløses tre år etter tildeling, og senest etter ti år. Det vil bli beløpsgrenser på hvor mange aksjer den ansatte kan få opsjoner på, og hvor mange bedriften kan tildele totalt. Den svenske ordningen har grenser på MSEK 3 for de ansatte og MSEK 75 for foretaket. Vi forventer ikke at Regjeringen foreslår høyere grenser enn dette, kanskje lavere. 

 

Det knytter seg begrensninger til selskapets størrelse, og det vil bli unntak for en rekke sektorer. Selskapet kan ikke være eldre enn 10 år, kan ha inntil 50 årsverk og 80 millioner kroner i omsetning og balansesum. Hvis selskapet er del av et konsern, gjelder begrensningene for konsernet som helhet. 

 

Det er varslet et sektorunntak for disse opsjonsreglene, på linje med de svenske reglene som har stått som modell for ordningen: Det kan derfor forventes at reglene ikke vil gjelde for en del tradisjonelle virksomheter som bank-, finans-, megler- og forsikringsforetak, passiv kapitalforvaltning, eiendomsvirksomhet, juss-, revisjons- og regnskapstjenester, samt tradisjonell industri som produksjon av kull og stål. 

 

Vi har fått flere spørsmål om eksisterende opsjonsordninger vil kunne omfattes av de nye reglene for bedrifter som kvalifiserer, og vi forventer at det blir mulighet for en "konvertering" om vilkårene i avtalene tilpasses ordningen. Dette vil vi antagelig kunne kommentere mer treffsikkert når høringsnotatet kommer.

Regelendringer som varsles - særavgift på vindkraft

Det er ovenfor nevnt at det vil foreslås en særavgift på vindkraft. Detaljene vil bli sendt på en egen høring.

Regelendringer som varsles - justering av reglene for frivillig retting

Det varsles også om at reglene om frivillig retting kan foreslås endret. Disse reglene gjelder der skattyter frivillig retter opp feil i sin tidligere skatterapportering. Skattyterne må da betale full skatt, med renter, men slipper sanksjoner i form av tilleggsskatt (og eventuelt fengselsstraff).

Reglene har vært noe omdiskutert den senere tid, der noen har ønsket å fremstille reglene som en gavepakke til de rikeste. Det er neppe riktig å se reglene fra en slik synsvinkel. Reglene gjelder for alle, og er svært praktiske. De ble innført på 1950-tallet, og har vært mye brukt, både i rent norske forhold, og i internasjonale forhold. I ethvert tilfelle der man ser at det er en post i skattemeldingen som har blitt feil, og skattyter skynder seg å sende inn korrekte opplysninger, er det reglene om frivillig retting som forhindrer tilleggsskatt. Det kan like gjerne være noen som har glemt å føre opp en fordring på et familiemedlem, til en håndverker som har uoppgitt omsetning, men finner ut at det er mer fornuftig å oppgi inntekt med opptjening av pensjonspoeng, som store utenlandsformuer som rettes. Men det siste er de mer kuriøse tilfellene, som er interessante å skrive om i pressen.

Det er imidlertid viktig å huske på at det ikke er noen inntekter eller formuesposter som er ulovlige i seg selv etter skatteretten. Inntekter vil være enten skattepliktige eller ikke skattepliktige, og eiendeler vil enten formuesbeskattes, eller ikke. Det man plikter etter skatteretten, er imidlertid å opplyse skatteetaten om de ulike inntektene og formuespostene. Det er brudd på opplysningsplikten som sanksjoneres, og det skjer ingen sensur av typen inntekt.

Hvis en skattyter har hatt en inntekt et år som det ikke er opplyst om, men det opplyses om denne noen år senere, slik at riktig skatt kan fastsettes, kan det diskuteres om det egentlig gir et bedre system om skattyter i ettertid også skal ilegges tilleggsskatt, i tillegg til rentene grunnet for sen innbetaling av riktig skatt. Hvis målet er riktig rapportering, er det vanskelig å se at en straff ved retting vil føre til økt rapportering. Det er varslet at justerte regler vil sendes på høring når de er klare.      

Del på: Facebook | LinkedIn

ADVOKATFIRMAET HARBOE & CO AS Member of the Norwegian Bar Association
Observatoriegate 1B, 6th floor (7th floor in Norwegian) | Postboks 2772 Solli, NO-0204 Oslo, Norway
Tel: +47 23 11 41 00 | Fax: 47 23 11 41 05 | Email: firmapost@harboe.no | Personvernerklæring