Harboe

Skatteendringer i revidert nasjonalbudsjett 2018

15. mai 2018 l l Tilbake

Oversikt
Regjeringen har i dag lagt frem forslag til endringer i skattereglene i forbindelse med revidert statsbudsjett. Det er et par praktisk viktige endringer, men for øvrig ingen større endringer. Av de praktisk viktigste nyhetene er justeringer av reglene om naturalytelser i arbeidsforhold, samt mulighet til å betale en kildeskatt på 25 % for utenlandske arbeidstakere med midlertidige arbeidsopphold i Norge. 
 
Naturalytelser i arbeidsforhold
Det gjøres ingen større endringer i reglene om skatteplikt. Naturalytelser er fortsatt skattepliktige. Det gis imidlertid noen justeringer og presiseringer vedrørende innberetningsplikt, og noen praktisk viktige avgrensninger. Det presiseres at ytelser fra tredjepersoner, dvs. typisk arbeidsgivers forretningsforbindelser (leverandører og kunder) er skattepliktige, og at arbeidsgiver skal rapportere inn slike fordeler til skattemyndighetene. Tidligere har det vært uklart om rapporteringsplikten har ligget på arbeidsgiver, forretningsforbindelsen eller kun på den ansatte. Så slås det et slag for «real news», ved at avis eller andre nyhetstjenester kan dekkes skattefritt ved «tjenstlig behov». Slik har det for så vidt vært også tidligere, men reglene forenkles, og det presiseres at terskelen for skattefrihet skal være lav. Det blir ikke lenger behov for at den ansatte selv holder en ytterligere avis. Samtidig fjernes skattefritak ved arbeidsgivers dekning av utgifter til barnehage, som på visse vilkår har vært skattefri. De som nå rammes er småbarnsfamilier, og de kan merke dette godt. På den annen side blir løsningen mer lik den som gjelder for de som har barnehageplass uten støtte fra arbeidsgiver. For skattefrie personalrabatter skal det innføres strammere regler, og det skal innføres en beløpsgrense pr år. 
 
Kildeskatt for utenlandske arbeidstakere i Norge
Med dagens regler må arbeidstakere bosatt i utlandet, men med midlertidige arbeidsopphold i Norge, registreres og levere vanlig skattemelding selv. Ikke alle fanges opp, og langt fra alle utenlandske arbeidstakere som har vært i Norge for to måneders arbeid forstår det norske skattemeldingssystemet. Fra 2019 foreslås det innført mulighet til å gjøre opp skatteforpliktelsene ved at arbeidsgiver betaler en kildeskatt på 25 %. Da slipper den ansatte å levere skattemelding. Det settes en beløpsgrense lik trinn 3 i trinnskatten, i dag ca. kr 600 000. Skattesatsen på 25 % forutsetter at den ansatte er medlem av norsk folketrygd, hvilket de ofte ikke vil være. For den som ikke er medlem skal det bli mulig å få redusert skattesatsen. Også ansatte som kommer til Norge for varig opphold kan på visse vilkår benytte de forenklede reglene første året. Det vil være mulig å velge å benytte ordinær skattemelding for den som kommer bedre ut på den måten. Utenlandske sjøfolk og sokkelarbeidere vil ikke omfattes, de opprettholder sitt standardfradrag. Utenlandske næringsdrivende omfattes ikke av ordningen. 
 
Aksjesparekonto – aksjer med negativ inngangsverdi skal beskattes
Overgangsregelen til aksjesparekontoren justeres noe. Regelen gir mulighet til å flytte aksjer inn på aksjesparekontoen uten beskatning. Denne mulighet gjelder ikke hvis aksjene har negativ inngangsverdi. 
 
Overføring av klager fra skatteklagenemnda
Det legges opp til å overføre en del klager fra skatteklagenemnda, til Skattedirektoratet. Det gjelder klager over tvangsmulkt og forsinkelsesgebyr etter a-opplysningsloven, saker vedrørende mindre beløp (under kr 25 000), og saker om skatteavgrensning ved liten skatteevne. Formålet er å redusere restansene og behandlingstiden på gjenværende klagesaker i skatteklagenemnda. 
 
Grunnrenteskatt for havbruksnæringen - guiding om foreløpig modell 
I forbindelse med forestående auksjoner for tildeling av havbrukskonsesjoner, gir Finansdepartementet en oppdatert orientering om eventuelt forslag om grunnrenteskatt på havbruk for laks, ørret og regnbueørret med innføring fra 2020. Finansdepartementet baserer seg foreløpig på modellen for grunnrenteskatt på vannkraft, hvor skattegrunnlaget er tenkt å være bruttoinntekter fratrukket tilknyttede produksjonskostnader, driftskostnader og avskrivninger, samt en friinntekt til erstatning for rentekostnader. Friinntektsgrunnlaget vil være avskrivbare driftsmidler og eventuelt auksjonsbeløp. Det gis ingen indikasjoner på hvilken rente friinntekten skal beregnes med, eller skattesats for grunnrenten.
 
Omtalesaker om merverdiavgift
 
Fritak for elektroniske tidsskrifter
Fra 2016 ble det innført avgiftsfritak for elektroniske nyhetstjenester. Det reiser spørsmålet om elektroniske tidsskrifter skal fritas for avgift, idet trykte tidsskrifter kan være fritatt. Regjeringen vil utrede et slikt fritak.
 
Justering av merverdiavgift ved kommunesammenslåing (og kommunedeling)
Justering av merverdiavgift er vanskelig. Regjeringen har ingen problemer med å la næringslivet innrette seg etter kompliserte regler, men når det kommer til kommunene og konsekvensene av kommunesammenslåing, er det greit å avgjøre spørsmålet ved lovendring. Mao. justeringsrettigheter og plikter vil bli automatisk overført, ingen avtale, ingen frist og ingen avgiftsfeller. Og rosinen i pølsa er ikrafttreden fra 1. januar 2017, dvs. en lempe for alle feil som er gjort i fjor. Vi sier ikke mer…
 
…og: Fritak for avgift på driftsmidler i reindriftsnæringen
Regjeringen vil følge opp et forslag om fritak (nullsats) for omsetning av driftsmidler til bruk i reindriftsnæringen, på samme måte som for landbruket. De viktigste driftsmidlene antas å være firehjulsmotorsykler (ATV) og snøskuter.
 
Presisering av overgangsregelen om eiendomsskatt på verk og bruk
Det har vært reist spørsmål om kommunen må innføre generell eiendomsskatt på næringseiendom for å benytte overgangsregelen om nedtrapping av skatt på driftsmidler i verk og bruk og for å skattlegge bygninger og tomter som tidligere var omfattet av verk og bruk. 
Regjeringen vil presisere lovteksten for å sørge for at kommunene i 7-årsperioden skal kunne skattlegge eierne av verk og bruk, uten å utvide skattegrunnlaget til øvrig næringseiendom i kommunen.
 
Hva venter vi på? 
Vi venter og venter på noen større endringer i regelverket, som nå har vært varslet i ganske lang tid. Blant viktige endringer er: 
  • Nye rentebegrensningsregler (ekstern gjeld skal også omfattes, med omfattende unntaksbestemmelser)
  • Kildeskatt på renter og royalty
  • Lovfesting av omgåelsesregelen 
  • Gjennomgang av fritaksmetodens anvendelse utenfor EØS-området
  • Gjennomgang av NOKUS-reglene
Vi håper også Venstre kan få en liten seier som takk for at de er gått inn i regjeringen, for eksempel ved:
  • Utvidelse av gunstigere opsjonsregler for oppstartbedrifter 
 

Del på: Facebook | LinkedIn

ADVOKATFIRMAET HARBOE & CO AS Member of the Norwegian Bar Association
Observatoriegate 1B, 6th floor (7th floor in Norwegian) | Postboks 2772 Solli, NO-0204 Oslo, Norway
Tel: +47 23 11 41 00 | Fax: 47 23 11 41 05 | Email: firmapost@harboe.no | Personvernerklæring