Harboe

2022: Endrede spilleregler for ansattes aksjekjøp

torsdag 13. januar 2022 l l Tilbake

 Fra nyttår 2022 har beskatningen av ansattes aksjekjøp endret seg ganske kraftig. Det skyldes en kombinasjon av lavere skatt på opsjoner for oppstart- og vekstbedrifter, skjerpede regler for beregning av skattbar underpris, og en skattetrussel fra Skattedirektoratet for ansattes aksjekjøp etter den såkalte "Kruse Smith-modellen". Hvor store de negative endringene av spillereglene i realiteten er, gjenstår å se. Vi er i dialog med både Finansdepartementet og Skattedirektoratet om dette.

Kapitalbeskatning av ansatteopsjoner

Fra 2022 trådte de nye reglene om kapitalbeskatning av ansatteopsjoner i oppstarts- og vekstselskaper i kraft. Disse har vi jobbet for i mange år sammen med NVCA og Abelia. Forskrift kom 22. desember 2021 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-11-19-1158/KAPITTEL_5-1-4#§5-14-1, og er i tråd med forslaget fra juni 2021. Reglene gjelder for selskap som er maks 10 år ved tildeling, har maks 50 ansatte og driftsinntekter/balansesum på maks kr 80 mill. i året før tildeling. Vilkårene ellers for å kvalifisere under ordningen er noe rigide, bl.a. 3 års opsjonsperiode, og det kreves at innløsningskursen ikke er lavere enn aksjenes markedsverdi (hensyntatt den ansattes restriksjoner), for da faller man utenfor ordningen. Reglene krever altså litt finsikting. Men den nye ordningen kan bli et nyttig verktøy for oppstartsbedriftene. Mange vurderer slike modeller nå, og flere vil det nok bli når endringene nedenfor synker inn.

Økt usikkerhet om aksjeverdi for skatteformål

2022 har også ført med seg noen innstramminger som skaper utfordringer: Etter Skatteklagenemndas relativt liberale vedtak i SKNS1-2018-203 om bokført EK som skattemessig riktig markedsverdi ved "naken inn-naken ut"-modeller, og de senere årenes massive utrulling av "Kruse Smith-modeller" fra rådgivermiljøene, har Skattedirektoratet forsøkt å demme opp ved å avgi to prinsipputtalelser første nyttårsdag 2022. SKD synes å ha underpris i arbeidsforhold som fokusområde i det nye året.

Den første prinsipputtalelsen gjelder verdsettelse av aksjer, og varsler at markedsverdien på aksjer underlagt innløsningsplikt til lav kurs, som har preg av "naken inn-naken ut", må ta hensyn til verdien av forventede utbytter i eiertiden – i alle fall når selskapene er forbi oppstartfasen. Det høres kanskje ikke så oppsiktsvekkende ut. Men uttalelsen går på tvers av argumentasjonen til skatteetatens uavhengige og høyeste klageinstans i SKNS-saken. Og uttalelsen imøtegår ikke overbevisende Høyesteretts dom i First Securities-dommen i 2010 om at man ikke behøver ta hensyn til eventuelle merverdier aksjene kan utløse ved salg, før disse har materialisert seg. Men SKDs uttalelse innebærer uansett at det skapes større tvil om hvilken aksjeverdi man kan legge til grunn for skatteformål.

Opphevelse av verdsettelsesregel – usikker rettstilstand

I disse sakene kunne man frem til 2022 bruke den praktiske verdsettelsesregelen i FSFIN 5-14-1, hvor skattemessig formuesverdi angis som referanse når aksjenes markedsverdi ikke kan fastsettes med rimelig sikkerhet. Regelen har vært benyttet hvor det ikke har vært armlengdes omsetning/emisjoner, eller hvor aksjonærspesifikke restriksjoner skaper stor usikkerhet om verdien. Denne forskriftsregelen ble imidlertid opphevet av Finansdepartementet fra nyttår, som del av en teknisk redigering etter at regelen om skattefrie aksjerabatter ble fjernet. Verdsettelsesregelen hadde imidlertid generell rekkevidde for ansattes aksjekjøp, og kunne like gjerne vært hjemlet i sktl. § 5-3 eller § 5-12. Regelendringen skaper usikkerhet om hva som gjelder fra 2022, og det er duket for langt større skattemessig usikkerhet ved ansattes aksjeerverv fremover.

Skattetrussel mot Kruse Smith-modellen

Den andre prinsipputtalelsen fra Skattedirektoratet gjelder spesifikt "Kruse Smith-modellen", som det har vært et rush etter de siste årene. Kjennetrekket er at den ansatte betaler et lavt kontantvederlag ved erverv av aksjene, og differansen opp til aksjens markedsverdi gjøres opp ved senere salg av aksjene – men slik at betalingsplikten begrenses om aksjene ender opp med en lavere verdi (betinget tilleggsvederlag). I prinsipputtalelsen krever Skattedirektoratet at tilleggsvederlaget må være ubetinget for å kunne regnes som betaling. Av dette trekker de den konsekvens at det betingede tilleggsvederlaget egentlig representerer en underpris som skal skattlegges når aksjene erverves. Dermed vil det i alle disse avtalene foreligge en skattbar underpris etter Skattedirektoratets syn, tilsvarende det betingede tilleggsvederlaget. Det er en ganske dramatisk kursendring, som i tillegg til å være i ganske åpenbar strid med premissene i Kruse Smith-dommen fra 2000, går på tvers av en praksis SKD selv etablerte for snart 20 år siden.

Slik vi ser det bommer Skattedirektoratet på problemstillingen her: Spørsmålet er ikke om tilleggsvederlaget er ubetinget, men om det foreligger en skattepliktig "fordel" for den ansatte. I tråd med Kruse Smith-dommen realiseres det ikke noen fordel hvis den ansatte ender opp med å betale hele tilleggsvederlaget. Blir endelig oppgjør derimot lavere, vil spørsmålet være om det skyldes en prisjusteringsklausul pga. usikker verdi på aksjen ved erverv (ikke fordel), eller en ren avregning/ettergivelse (fordel).

Uansett oppfatninger her; Skattedirektoratets rigide krav innebærer at de mange selskap og ansatte som har benyttet slike modeller, har fått en ny skattetrussel hengende over seg. Svært mange har imidlertid fått bindende forhåndsuttalelser på at ordningen deres er ok, og av den grunn forventes det å bli begrenset med kontroll for tidligere år. En slik forskjellsbehandling med grunnlag i en senere endret rettsoppfatning tror vi ikke etaten vil være bekjent av. Signaler fra Skattedirektoratet tilsier også at prinsipputtalelsen kun er ment å gi tydelige føringer på praksis fremover. Inntil Skattedirektoratet eventuelt moderer sitt standpunkt, vil nye Kruse Smith-avtaler frarådes pga. skattemessig usikkerhet.

 

Del på: Facebook | LinkedIn

ADVOKATFIRMAET HARBOE & CO AS Member of the Norwegian Bar Association
Akersgata 1-5 0158 Oslo | Postboks 2772 Solli, NO-0204 Oslo, Norway
Tel: +47 23 11 41 00 | Fax: 47 23 11 41 05 | Email: firmapost@harboe.no | Personvernerklæring